"Kristendommen den tiende landeplage" av Arnulf Øverland

Forfatter Arnulf Øverland behersker retorikken til det fulle, og bruker dette ofte i sin samfunnskritikk. Foredraget ”Kristendommen den tiende landeplage” er et eksempel på dette. Allerede i foredragets tittel, bruker Øverland en allusjon til bibelen. Samtidig bruker han tittelen til å formidle sin mening om kristendommen. Han innleder med å sitere en kjent filosof, noe som underbygger hans etos, fordi han viser til at noen andre har tatt tak i det samme som han tidligere. Videre i foredraget bruker han mye tid på å parafrasere bibelhistorien. Han gjør dette på en måte som får innholdet i bibelen å høres banalt og latterlig ut. Han bruker ironi og et forenklet, barnslig språk, og på denne måten ”dreper” han historiens opprinnelige retorikk og tar fra den myndigheten og kraften. Han tolker det som står i bibelen veldig bokstavelig, og drar frem de tingene som fra før av kan virke usannsynlige. Fordi han gjenforteller bibelen, om enn i en helt annen utgave, kan ingen påstå at det han sier ikke er riktig. På slutten av foredraget går han bort fra den ironiske tonen han har hatt, og sier ting slik han mener de er. Her bruker han et kraftfullt språk, omtaler kristne som feige og kristendomslæra som umoralsk og uredelig. Han legger vekt på hvordan påtvingning av kristendomslæra påvirker våre barn. Dette er et godt retorisk trekk, fordi barn og ungdom representerer framtida, og hvordan samfunnet utvikles videre. Han konkluderer dermed med at vårt fremtidige samfunn også vil bestå av feige kristne, og dette bør vi unngå. Den tiende landeplage har vært over oss lenge nok!